JavaZone 2017

Min første JavaZone-tale

Torsdag 14. september holdt jeg lyntale på JavaZone. JavaZone er Nord-Europas største utviklerkonferanse, og har omtrent 3000 deltakere. Den har de siste årene vært holdt i Oslo Spektrum. Her er mine erfaringer som førstegangs foredragsholder på JavaZone.

Fra idémyldring til foredragsforslag

Fristen for å sende inn foredrag til JavaZone i år var 24. april. I mars var det noen initiativtakere i SpareBank 1 Forsikring som mente vi burde få inn foredragsforslag også fra oss. Vi samlet en gjeng og hadde brainstorming på idéer. Det føltes litt tvungent. En del av idéene var heller ikke klare nok til at vi kom til å rekke og få dem med. Etterhvert fikk jeg imidlertid en idé til noe som kunne fungere som et lyntaleforedrag. Jeg satte meg ned med stor iver for å innhente data som kunne brukes. Dette ble presentert på neste idémyldringsmøte. Vi ble enige om at jeg skulle sende inn et forslag på det.

Jeg har ingen erfaring med å holde presentasjoner, og prøver så langt jeg kan å unngå slikt. Men det ble sagt at det viktigste var å få inn forslag, så kunne vi finne ut etterhvert hvem som faktisk skulle fremføre presentasjonene hvis vi fikk dem akseptert. Dessuten føltes september så langt frem i tid at jeg bekymret meg ikke noe videre over dette. Jeg brukte kvelden 24. april på å få presset inn litt ekstra innhold, samt å renskrive litt – og fikk sendt avgårde innen midnatt.

Så kunne jeg lykkelig glemme dette i et par måneder, før jeg i juni fikk en epost om at forslaget ble akseptert. Her ble det tydelig kommunisert fra programkomitéen at det var den som hadde sendt inn forslaget som også skulle holde foredraget. Midlertidig panikkangst ble raskt erstattet av behagelig fortrengelse. Det var tross alt snart sommerferie og ingenting jeg kunne gjøre fra eller til på noen uker uansett.

Gryende panikk

Så var sommerferien plutselig over, og JavaZone nærmet seg med stormskritt. Den første måneden med tilgjengelig tid for å jobbe med lyntalen ble brukt til effektiv prokrastinering.

Til slutt tok jeg meg sammen og fikk booket inn et møte med et par stykker på jobb for å gå gjennom innholdet, mest for å få press på meg til å få gjort noe innen møtet. Deretter gikk det slag i slag med fotosesjon hvor jeg fikk noen artige bilder av kolleger som jeg kunne bruke i presentasjonen, generalprøve for utvalgte kolleger, og barnefri helga før konferansen for å skrive om basert på tilbakemeldingene jeg hadde fått. Og ikke minst til å angre på at jeg ikke hadde startet denne iterative prosessen et par uker tidligere.

Et par av bildene fra fotosesjonen som senere ble brukt i presentasjonen min:

Siste forberedelser

Så var uka der, og jeg innså at jeg ikke hadde tid nok til å gjøre det så bra som det jeg trodde på forhånd. Det eneste jeg kunne gjøre var å finpusse, og øve-øve-øve! Min lyntale skulle først være torsdag kl 1020. Jeg booket et møterom på jobb tre ganger før torsdag, og brukte tiden til å øve på hvordan det ville være når presentasjonen kom opp på en ekstern skjerm. Dette var fin øvingstid, og var også tid hvor jeg ikke ble distrahert av noe annet. (På arbeidsplassen min var det alltids noe annet jeg kunne henge fingrene i, og på hjemmekontor fantes det alltids en klesvask eller oppvaskmaskin som måtte settes på).

Jeg møtte opp på JavaZone onsdag morgen med følelsen av at jeg nærmet meg noe jeg kunne bruke, men fortsatt åpen for inspirasjon som kunne gi den siste prikken over i-en. Jeg var bevisst på å gå på minst én lyntalesesjon denne dagen, for å få følelsen av hvordan denne salen oppleves for tilhørerne. Jeg registrerte da to ting som jeg bet meg merke i:

  • Skjermen som presentasjonen vistes på gikk nesten helt ned til gulvet. Når jeg satt et stykke bak, var det vanskelig å se innhold nederst på skjermen.
  • Som tilhører la jeg lite merke til foredragsholderen, jeg så mest på skjermen. Dessuten stod foredragsholderen bak en pult, så man kunne uansett ikke se noe mer enn fra livet og opp.

Jeg la derfor bort alt stresset med hvordan jeg skulle stå på scenen, hvordan jeg skulle holde hendene mine osv, samt ambisjonen om å være løsrevet fra notater på PCen. Jeg konkluderte med at så lenge man kan innholdet godt, så er det ingen som legger merke til at man benytter notatene under presentasjonen. Så gikk jeg igang med å flytte innhold i presentasjonen min lenger opp på skjermen.

Jeg var også på foredrag senere på dagen som ga meg innspill til nye poenger som var relevant for min presentasjon, og som kunne gi meg litt mer kjøtt på beinet.

Show time

Torsdag kom fort. Jeg startet dagen med to timer på et møterom på jobben for å få gått gjennom presentasjonen noen ekstra ganger. Deretter gikk jeg de 400 meterne fra SpareBank 1-bygget og ned til Oslo Spektrum, fikk meg cappucino og en rosinbolle, og installerte meg bakerst i lyntalesalen, hvor de var halvveis i sesjonen før min.

Pausen kom, og jeg og de 3 andre speakerne som skulle ut i neste sesjon fikk testet at vi fikk koblet til pcen og fikk opp presentasjonene våre, og vi fikk på oss mikrofoner. Nå var det bare å koble opp igjen min presentasjon på første slide, og sette seg å vente på at klokken skulle bli 1020. Jeg var nervøs, men var mer rolig nå som jeg visste jeg hadde et innhold i presentasjonen som hang sammen og som jeg kunne stå inne for.

Selve fremføringen gikk ikke så verst. Det var stor suksess å starte presentasjonen med noen artige bilder av en kollega som frustrert utvikler – jeg tror det gjorde at tilhørerne fattet interesse og hang med videre.

Jeg klarte se endel på de ca 80 tilhørerne mens jeg holdt presentasjonen, og det virket som om folk fulgte med. Jeg følte jeg snakket litt fort, og kom utav det én gang, men alle jeg snakket med etterpå sa at de ikke la merke til det. Mot slutten begynte jeg å se på skjermen foran meg som viste hvor mye tid jeg hadde igjen, og så at jeg kom til å være i nærheten av 15 minutter, noe som gjorde meg ganske lettet. Jeg hadde 20 minutter til rådighet og hadde vært litt bekymret på forhånd for at jeg skulle bruke altfor liten tid. Jeg hadde såpass kontroll mot slutten at jeg til og med klarte å huske og gi beskjeden fra arrangøren om at tilhørerne kunne gi tilbakemeldinger i JavaZone-appen!

Når jeg var ferdig klarte jeg på mirakuløst vis å få med meg alle de løse delene mine (PC, HDMI-adapter, USB-klikker, mikrofon, vannglass, gave fra arrangør…) og fikk satt meg ned på første rad, så resten av lyntalene i samme sesjon kunne fortsette. Jeg må innrømme at jeg ikke fikk med meg så mye av den første, det tok en stund å få ned pulsen.

Etterpå har jeg fått bare positive tilbakemeldinger. Jeg har konkludert med at det tross alt ikke var så skummelt som jeg trodde. Det er også litt større sannsynlighet for at jeg kommer til holde foredag på JavaZone en annen gang.

Video av lyntalen min finner du her.

Mine tips til andre JavaZone-(lyn)talere

Basert på mine erfaringer har jeg til slutt laget en liste med tips til andre i samme situasjon.

  • Hvis du får en god idé så ikke nøl med å sende inn et forslag. Det er ikke så mye jobb som skal til for å sende inn et forslag
  • Kjør en iterativ prosess med både innhold og presentasjon
  • Kall inn til feedback-møter med kolleger for å gi deg selv absolutte frister (ekstra nyttig hvis du er en skippertaksperson som meg)
  • Hvis du ikke har presentasjonen på en av de første slotene, gå og hør et foredrag i samme sal som du selv skal holde ditt eget for å bli kjent med salen
  • Gå på (eller se på nett) foredrag  som kan gi deg inspirasjon til endring eller nytt innhold i din egen presentasjon
  • Ta med noen morsomme slides, f.eks. med bilder, i starten av presentasjonen for å vekke tilhørernes interesse

Mvh
Cecilie Bøe
Utvikler i SpareBank 1 Forsikring